Bjørkeraklar

 

Har lagt ned to-tre “stranglebjørker”, – høge, skeive og pinglete er dei. Litt god vinterved blir det, om det ikkje er i “kubbeklassa”, og litt betre orden på det som skulle kallast “skog”. Dei er skikkeleg høge, nesten som palmetre!

Når dei dunsar i bakken, blir eg forbløffa på kor lauvrike dei viser seg å vere, der høgt oppi toppen. Og ikkje berre lauv er der, men sjå kor store ho-raklane er blitt! Har eg visst akkurat dette at ho-raklane på bjørka kan bli så svulmande og velvaksne?