Husk at du er av havet
Å dette endeløse rom
Hva er da et menneske
at du kommer ham i hu
Alt er av ånd og derfor
min sønn vær nå trøstet
Snart dekker hun bordet
Gjøkalven slaktet vent
Din brors motvilje skal
vendes til omsorg vent
Åndens gave er deg gitt
Dråpen vet at den hører
havet til så frykt ikke
Husk at du er av havet
Tilbake til din mor nå
hvis hun kaller på deg
(Arnold Eidslott: Husk at du er av havet)
Takk vere tinga
Morgonen når tinga igjen vaknar
til liv, når lågt lys skin frå
mahognien, sølvtøyet, porselenet,
brødet igjen byrjar å lukte av brød,
den blomstrete tekanna av te,
lufta av gamle menneske,
når det høyrest ei mumling i det dødsstille rommet,
Herre, signe denne dagen òg,
i all æve, amen.
Frå samlinga “Ei verd utanfor meg sjølv” av Rutger Kopland. Gjendikting frå nederlandsk ved Finn Øglend.
————————————————–
Stenduen
Et lyspust berører min skulder
i ly av en stendues hvite vinger
i lys av en marmorfugls bøyde hode
blir jeg alene med talghvite blomster
ved inngangen til en allé av graner
står min barndoms magnoliatre.
(av Astrid Hjertnenæs Andersen i diktsamlinga Pastoraler)
-
Recent
-
Links
-
Archives
- April 2008 (1)
- January 2008 (1)
- December 2007 (2)
- October 2007 (1)
- July 2007 (2)
- June 2007 (5)
- May 2007 (3)
- April 2007 (2)
- March 2007 (3)
- February 2007 (3)
- January 2007 (4)
- December 2006 (4)
-
Categories
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS



