Corporate soul
The picture above is from my web album at: http://www.hugen.no/album/album19.htm
Several of my net friends commented it and we were brought into a discussion about “industry’s need for ground”.
Sebastian Mendler offered me a link to his column. Below you can read the introduction and at the bottom a link to the whole column. – And, of course, your are welcome to bring your comments on the blog here!
Corporate soul
By SKIP MENDLER
Whether it’s ExxonMobil or Halliburton, Lockheed Martin or ADM, Enron or New York Regional Interconnect, Inc., you can’t look for long at peace, social justice or environmental issues in the U.S. without running into questions about one of the fundamental institutions of our society, namely the corporation. The impact of corporations on every aspect of our lives, and especially our political process, has never been greater—and never before have we been confronted with so many critical questions about the responsibilities that corporations bear to the society in which they operate.
More from this column on:
http://www.riverreporter.com/issues/06-06-22/columns-peace.html
7 kommentarar »
Kommenter innlegget
-
Siste
-
Lenkjer
-
Arkiv
- november 2009 (1)
- oktober 2009 (4)
- september 2009 (4)
- august 2009 (4)
- juli 2009 (3)
- juni 2009 (3)
- mai 2009 (3)
- april 2009 (5)
- mars 2009 (4)
- februar 2009 (2)
- januar 2009 (3)
- desember 2008 (3)
-
kategoriar
-
RSS
Innlegg RSS
Kommentarar RSS



Hei Hugen-
Trenger ikke gå lenger enn til Norge for å oppdage det her-
Bare j tenker på Eivind Reiten i Statoil så får jeg “fnatt”
Akkurat, Anja! Denne personen er også den som eg har som nummer ein – 1 – på lista mi over skuleeksempel på reinhekla kapitalistar (om du vil: “rovdyrkapitalistar”). Det er noko blankskurt og totalt suverent over tenkemåten til slike folk. Finst ikkje tvil, ikkje motforestillingar. Uff ja! Eg hugsar han best frå då han gledde seg til å flytte produksjonen til ein arabisk stat der han skulle få krafta så å seie gratis.
?;-(
Eller vil det som eg har sagt, seie at eg tar eg mannen og ikkje ballen? Hmmm?
Rovdyrkapitalisme er ordet
“The number of the beast”
Denne mannen ender tidsnok på historiens skraphaug
På tide at noen skjønner at oljen dypest sett har blitt en forbannelse for landet-
Hei, Anja! Skraphaugar blir det visst fleire og fleire av. Treng du å gå langt for å sjå ein? – Ordet “rovdyrkapitalisme” såg eg første gongen her hin dagen, i Dag og Tid nr. 11. Nils Rune Langeland har ein spennande serie gåande der han skriv kva han finn når han reiser rundt på jakt etter svar på spørsmålet: Kva skjer i verdas rikaste og lukkelegaste land?
Litt frå den artikkelen eg nemnde:
“Rovdyrkapitalismen siviliserer Finnmark, men han byd dei samstundes ta farvel med naturen. – Snøbyene kostar nådelaust gjennom gatene i Hammerfest. Det er grytidleg. Men dei svevndrukne trettiårige oljeingeniørane på hotellet har alt fått PC-ane sine opp på frukostbordet. Nede i vestibylen er det ein gjeng som talar italiensk og eit fjernsynsteam frå BBC som forbanner kulda. Det skjer noko ute i det vestlege Barentshavet. Eit par dagar tidlegare smelte avisene det opp på fyrstesidene. Hydro har funne olje og gass på det såkalla Nuculafeltet, berre fire og ei halv mil rett nord for Knivskjelodden. Det er mogeleg å sjå boreriggen frå Nordkapp-platået. Oljefeberen er ved å ta grep om naturfylket Finnmark; kanskje den siste bastionen for det gamle Etterkrigs-Noreg.”
Æ e si-rompa æ Hugen- men æ syns det e helt forfærdelig
Yours is the first blog I’ve ever accessed. The pictures came through beautifully, even on this old & slow machine.
Thanks for expanding my horizons!
(Rose’s Julie, now in Cybermind)
Hello, Julie! – Welcome to my blog. Also to me a great and nice surprise. Today it seems we will have sunshine and blue sky here, – also a great surprise!
friendly regards
Enok