Hugen blogg

Utanpå julegåva stod det: Litt brutalt urbant liv, prøvd og formidlet på en human måte …

Boka var ein kilevink, men vennleg i forma.  Ikkje ein knockout, men ei nødvendig oppdatering.

“Noen av oss har mye å tilby, men passer ikke så godt inn i hvordan samfunnet ellers er bygget opp.

Med denne boka har vi tatt konsekvensen av disse sannhetene. Tekstene er forfattet av selgere av =Oslo. Bildene handler om dem og deres liv. Alle tekstene og bildene passer ikke for alle. Det er ikke julestemning i hvert ord, i hvert bilde. Det får så være.

Som regel kjøper selgerne hvert eksemplar av =Oslo for tjue kroner, og selger det for førti. Det er et fint blad, men å gi et blad som julepresang kan virke litt merkelig. Derfor denne boka av, og om,  selgerne selv. De betaler femti kroner per eksemplar, og selger det for hundre. Så blir det jul på selgerne, og dine julepresangproblemer er løst.”

Heimesida til redaksjonen: http://www.erlikoslo.no

blå himmel og blått hav

blått verdensrom om dagen

samlar oss alle

*****

men du blått aleine om natta?

Arvo Pärt: Te Deum

Det var ein mann som heitte Nikodemus; han var farisear og ein av rådsherrane åt jødane. Han kom til Jesus om natta …..

 Det er natta med alle sine tause klangar.

Spørsmål. Svar. Våge å spørje. Svar som ikkje er vegs ende, men portar som opnar seg vidare.

Å lytte.

Å lytte til Jotunheimar av musikk som er stille, i måneskinnet om natta, toppane som stikk opp over det låge skylaget. Galdhøpiggen og eg, han der langt der borte i aust, ein stabeis som slipest av tida. Å vere aleine med alt dette, å bli løfta opp,  å høyre berre sin eigen pust.

“Men den som fylgjer sanninga, kjem til ljoset, så det skal verta klårt at gjerningane hans er gjorde i Gud.” 

Te Deum laudamus

We praise thee, O God.

Arvo Pärt er her med Te Deum. Er komen fram  også til meg.

Kjem med advent.

Fall seg slik at eg begynte å lytte meg inn i Matteuspasjonen av Trond H. F. Kverno. I programheftet skriv Torkil Baden m.a.: “Kvernos opusliste er i overveiende grad kirkemusikk, orgelverker og fremfor alt vokalverker, fra enkeltstående sanger og folketonearrangementer til tidebønner og messer. Gjennom sine oppgaver i Liturgikommisjonens tid på 1970- og -80-tallet og i bevegelsen Kirkelig Fornyelse, gjennom oppdrag for Oslo domkirke og Gamle Aker kirke, professorat ved Norges musikkhøgskole, og stadig nye komposisjoner i små og store former er han et kreativt sentrum i nyere, norsk kirkemusikk. Da Liv Ullmann trengte en abbed til å feire messe i filmen om Kristin Lavransdatter (1995), var valget ikke vanskelig. I full middelaldersk mundur står Kverno for alteret og stemmer i et gregoriansk graduale så det runger i Gamle Aker kirke og dirrer på filmlerretet. Kanskje kom han egentlig hjem i denne filmrollen. For den kirkemusikalske tjeneste står for ham som like dyptgripende og grunnleggende som Guds nærvær var det for middelaldermennesket. Da han skulle tiltre i Ris kirke i 1975 var han den første norske organist som høytidelig ble innviet, vigslet etter et rituale og diakoniordinert for kirkemusikktjeneste. - Og derfor tenker han seg Matteuspasjonen som et romansk krusifiks.”